Åsane seniorteater
Omtale av revyen "Glem Det"
«Glem det» – en revy for erfarne talenter
Det er nesten umulig å få med alle de gode replikkene og sketsjene fra en hel revykveld. Her er de øyeblikkene jeg selv sitter igjen med – fra en forestilling der alle på scenen gjorde en imponerende innsats.
Åsane Senior Teater åpnet med et sprekt dansenummer i velkjent ABBA-stil, men med en tekst som traff generasjonen ++. Fra første stund var det god stemning i salen, og publikum skjønte at her kom både latteren og gjenkjennelsen til å sitte løst.
«Glem det» ble en treffende gjennomgangsreplikk som stadig fikk en ny valør. Uttrykket kan bety så mangt, alt etter hvem som sier det – og i hvilken situasjon. Møtet med Ligningskontorets dataservice var herlig gjenkjennelig: Først må du trykke på riktig tast for å finne riktig saksbehandler, og deretter vente i en kø som synes å vare evig. Det var vanskelig å ikke kjenne seg igjen.
Byråkratene fikk også sitt pass påskrevet. Den som ble sagt opp, kunne visst vente seg en solid sluttpakke – og jo større tabbe, desto større pakke. Bystyremøtet og beredskapen ga dessuten Bybanen en ny og oppfinnsom rolle. Tunneler og tilfluktsrom ble koblet sammen med butikker og restauranter ved hvert stopp. Et stort skilt med «Åsaneporten» satte prikken over i-en. Her var det lokal humor med både snert og glimt i øyet.
Marianne sang Unit Fives «Vit at jeg elsker deg» vakkert og følsomt. Revyens egen revydronning, Lise, kom med et hjertesukk som traff blink. Det er nesten ikke til å tro at hun har passert 90 – hun fremførte jo alt i 90! Den spreke solosangen var en flott påminnelse om at man slett ikke blir for gammel til å stå på scenen.
Vi fikk også et fornøyelig, om enn litt urovekkende, innblikk i framtidens kommunikasjon med hunder og katter. En avansert chip skulle gjøre det mulig å forstå dyrene bedre – men det var slett ikke sikkert at løsningen var til alles beste.
Cato Jensen sto for et av kveldens store musikalske høydepunkter med «Smedolaløo». Det var en så flott fremføring at selv Odd Nordstoga neppe kunne gjort det bedre. Sketsjen om det korte oppholdet i skolemusikken, som kornettspiller og loddselger, var også et skikkelig glansnummer.
Avisgutten Pelle presenterte Børs Café, som vår kjære Johannes Kleppevik skal ha hatt som sitt andre hjem. Det ble en fin liten hyllest til Kleppevik. Jo Nesbø ble også nevnt som mannen bak sangen om kafeen – selv om han visst ikke satte like dype spor som kafégjest. Pelle serverte en hel rekke korte vitser som traff godt, før han avsluttet med den kjente avissangen. Da sang publikum med. Pelle var kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen, og nettopp det gjorde figuren ekstra morsom.
Så tok revyen for seg verdenspolitikken, med fire små barnehagebarn: Vladimir, Donald, Benjamin og Xi. En myndig dansk barnehagetante, omtalt som moren til Mette, forsøkte å holde styr på dem. Så snart hun måtte slippe dem av syne, ble det kamp om hvem som skulle bestemme. En morsom og treffsikker sketsj om en alvorlig verdenssituasjon. Den selvutnevnte fredspresidenten Donald fikk selvfølgelig også synge en liten vise.
Og Jon Fosse – han var helt rå. Rollen var spilt så overbevisende at jeg et øyeblikk lurte på om originalen selv hadde kommet på besøk. Etter det møtet fikk ord som ender på «-skap», en helt ny klang. Noen av formuleringene kunne nesten vært hentet fra hans neste bok.
Etter min mening var dette den beste revyen så langt. De tidligere forestillingene har også vært svært gode, men denne traff ekstra godt. Det var høy stemning i salen, mange sang med, og det virket ikke som om noen hadde særlig lyst til å gå hjem. Jeg kunne gjerne ha sett flere sketsjer og hørt enda flere sanger.
Kvelden ble rundet av med Jan Eggums udødelige «Vi lever», og sangen forsterket på fineste vis revyens sluttbudskap. Det var en varm avslutning på en kveld som gjerne kunne vart litt lenger.
Helge Riise fortjener stor ros for den musikalske utførelse og ledelse som løftet innslagene og fikk dem til å sitte så godt. Teknisk sjef Sveinung og datteren Silje fortjener også en varm takk for sitt lyd- og lys-arrangement. Vi er heldige som har så dyktige musikalske støttespillere og teknikere her på huset.
Regien fra Cato har nok en gang truffet blink – og ikke nok med det, en innertier.
Den største rosen går likevel til vår kjære Eva. Hun er en gledesspreder av sjeldent slag, og det merkes både på scenen og i salen. Ingen fortjener mer anerkjennelse en henne for det hun betyr for teateret, men også for hele kulturlivet her i Åsane.
John Sigurd Paulsen
Senioruniversitetet Åsane
Omtale av revyen "Det var en gang" av John Sigurd Paulsen SuÅ
Åsane Seniorteater er en underavdeling av Senioruniversitetet Åsane. Vårt ensemble har for tiden 14 skuespillere i godt moden alder, Helge Riise er vår eminente musiker, og inspirerende instruktør er Cato Jensen. Vi øver hver torsdag fra kl. 13:30 til 17:00 i ungdomshuset U82, adresse: Myrdalsskogen 39B, like ved rundkjøringen ved Circle K, bensinstasjon i Hesthaugvegen. Vi er glade amatører som har det kjekt med å skrive tekster og sanger selv. Til hver Kulturfestuke i bydelen vår lager vi ny revy. Vi velger et aktuelt
tema vi tror er interessant for vår aldersgruppe og lager sketsjer utfra det. Sangene skriver vi på kjente melodier for å få publikum til å nynne med.
Til nå har vi laget kostymer og kulisser selv. Dette er en krevende jobb i tillegg til øvinger og forestillinger. Vi trenger
flere skuespillere, spesielt menn, og noen som liker å skrive tekster/sanger, sy kostymer og snekre kulisser. Hjertelig velkommen til å bli med.
Nedenfor ser du til venstre plakaten for revyen 2024, fremført i Åsane kulturhus fredag 25. oktober.
Billetter kr. 200 Forhåndssalg på VIPPS 918893 De andre bildene er fra forestillinger vi har spilt tidligere.
Her følger en liten stemningsrapport fra den gjennomførte forestillingen lørdag 11. januar 2025 i Åsane Kulturhus
Revyen "Det var en gang" skaper varme i Åsane Kulturhus
En kald januarlørdag i Åsane Kulturhus ble til en varm og minnerik opplevelse, takket være seniorteaterets sprudlende revy, Det var en gang. Med en kombinasjon av humoristiske sketsjer, musikalske perler og skarpe samfunnskommentarer, leverte ensemblet en forestilling som både underholdt og traff en nerve hos publikum.
Gjenkjennelige figurer og musikalske høydepunkter
Gjennom revyen fikk vi et gledelig gjensyn med noen av Norges mest folkekjære ikoner. Cliff Richard og Åsanes egen helt, Kurt Nilsen, ble fremført med imponerende innlevelse og humor. Publikum fikk også stifte bekjentskap med en sjarmerende versjon av Bobbysocks og en nostalgisk tolkning av Aquarius fra hippietiden. Musikken, som var ledet av Helge Riise, og de solistiske prestasjonene til Marianne Riise, satte en ekstra stjerne i forestillingen. Hennes klokkeklare stemme og musikalske formidling holdt et svært høyt nivå.
En humoristisk tidsreise
Revyen tok oss med på en reise gjennom tidene og belyste med et skråblikk hvordan ting har endret seg. Selv om alt ikke nødvendigvis var bedre før, fikk vi humre godt over dagens utfordringer med datatrøbbel, betalingskort, apper og smarttelefoner. Dette var humor med en snert, der publikum kunne kjenne seg igjen i de små irritasjonene fra hverdagen.
Samfunnssatire med glimt i øyet
Revyen berørte også mer alvorlige temaer, blant annet presset på unge i dagens samfunn. Gjennom karakteren Calle, som ble et offer for systemets byråkratiske kaos, fikk vi en tankevekkende og samtidig underholdende refleksjon over dagens utfordringer for de sårbare unge. Calle fant til slutt sin plass i seniorteateret – et sted med mange kvinner, noe han åpenbart satte pris på.
Selv politikerne slapp ikke unna seniorteaterets skarpe blikk. Med humor og ironi ble temaer som juksing med masteroppgaver og statsråders brå avgang tatt på kornet. Her viste ensemblet en evne til å kombinere humor og samfunnskritikk på en elegant måte.
En verdig avslutning
Forestillingen ble avsluttet med en forfriskende og fornyet utgave av Wenche Myhres ikoniske sang Når jeg blir 66. Seniorteaterets versjon, Når jeg er 88, var både humoristisk og rørende, og satte et verdig punktum på en forestilling som strålte av kreativitet og talent.
Et imponerende team
Instruktør Cato Jensen fortjener stor ros for sitt arbeid med både regi og skuespillerprestasjoner. Hans tolkninger av Cliff Richard og Kurt Nilsen var så overbevisende at man nesten kunne tro originalene stod på scenen. Hele ensemblet leverte på høyt nivå, og den musikalske støtten fra Helge og Marianne Riise løftet opplevelsen ytterligere.
En stor takk til seniorteateret for en hjertevarm og minneverdig revy! Vi gleder oss allerede til neste forestilling, som finner sted i Fana kommende fredag 17 januar. Dette er en opplevelse som anbefales på det varmeste for alle som ønsker en god latter og en dose nostalgi.
Tekst: John Sigurd Paulsen
Senioruniversitet Åsane